Ikke lett for stakkars Onkel Roy å komme seg opp av denne dype farlig snøen som har slukt ham...

 

Jeg ble kledd på, og satt på utsiden av døren. Der ble jeg stående helt stiv - ikke av frost, men av skrekk! Onkel Roy, Tante Britt Åse og Pappa skuffet, bygget, klappet, rullet og trillet rundt på denne ekle snøen uten å ta hensyn til meg...Etter en stund snudde jeg meg rundt, tittet inn, og begynte å gråte! Da kom Mamma. Jeg trodde hun skulle befri meg fra alt dette kalde og hvite, men det skulle hun ikke. Hun ville at jeg skulle traske rundt i det. Men da slo jeg meg vrang - jeg ville INN!