Men, jeg har vært på langtur med Pappa igjen. Og turen i dag ble sååå lang at jeg sovnet i bæreselen lenge før vi var hjemme igjen. Dette må jo være noe liknende de turene Onkel Roy var på sammen med sin Pappa (i gamledager - en gang for lenge, lenge, lenge siden). Hans pappa (som selvfølgelig er min Morfar) skulle nemlig ikke gå "den samme gamle ruten" hver gang han var på tur. Neida! Han skulle utforske nye, store områder hver gang! Og dermed endte det med at han måtte ta den "svære svolken" på skuldrene - hver eneste gang! Nå er jo ikke jeg akkurat noen "svær svolk" ennå..., men man skal jo aldri si aldri - det er veldig godt med mat! Og det begynner vel å synes på dagens bilde?










-- neste luke --