Oppsummering av Juli:
For lenge siden lærte jeg at man ikke først skal rive i stykker, for så å spise opp blomster og planter. Nei, man skulle bare kjenne forsiktig på dem. Nå skal man ikke det heller lenger. Nå har jeg lært at man skal lukte på dem! Så nå vandrer jeg rundt fra den ene potten til den andre og sniffer i vei :-)
Kirsebær er deilig. Men Mamma og Pappa gidder ikke plukke til meg hele dagen... Men når resten av familien kommer på besøk, da får jeg kirsebær så ofte jeg vil - og det vil jeg hele tiden! Jeg bare står under treet, strekker meg opp og spør om jeg kan få. Og da får jeg :-)))
Jeg er også på langtur helt alene. Fra hushjørnet vinker jeg farvel til de som sitter under parasollen, og så reiser jeg min vei. Helt til fremsiden av huset. Det er ikke så ofte jeg kommer tilbake av egen fri vilje, men det hender :-)
Jeg tar meg ofte en tur (nesten) opp til Onkel Roy og Tante Britt Åse. Men når jeg er kommet nesten frem, er det noe buskas der som jeg ikke kommer forbi. Så skal jeg hjem igjen. Da er det nedoverbakke, og det er jammen ikke lett når man krabber. Tyngdepunktet kommer liksom litt for langt frem, og jeg bikker over... Turen opp tar ikke lang tid, men det gjør hjemturen!
Ellers har jeg fått virkelig fart på krabbingen! Nå går det så fort at jeg ikke alltid får med meg armene mine, og da går jeg rett på snørra - men det gjør ikke noe. Opp igjen, og full fart forover igjen!
Jeg har sendt en bestilling til foreldrene mine på ny platting, men det ser ikke ut til at jeg får det i år... Jeg går nemlig rundt med ca. 75 fliser rundtomkring på hele kroppen min. Men det er jo egentlig ikke det værste - det er når Mamma absolutt skal ta dem ut igjen :-| Ikke det at det gjør noe vondt, men jeg har jo absolutt ikke tid til å sitte stille!
-- tilbake --